Forsyningssikkerhet og beredskap

Kraftsystemet er et av de viktigste infrastrukturene i landet. Uten elektrisitet stopper de fleste av de vitale tjenestene samfunnet er avhengig av. Kraftsystemet er utsatt for flere eksterne trusler, primært ekstreme klimatiske påkjenninger, men også potensielt terror og sabotasje. Et robust kraftsystem med en god beredskap er avgjørende for å sikre samfunnets interesser. Samfunnets økende avhengighet av digitale løsninger representerer en økende trussel også for kraftsystemet. Utviklingen følges nøye og nye tiltak iverksettes for møte de nye truslene.

NVE samordner beredskapen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å samordne beredskapsplanleggingen i kraftsystemet, og skal lede landets kraftforsyning under beredskap og i krig. For dette formål er det etablert en landsomfattende organisasjon - Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) - bestående av NVE og de virksomheter som står for kraftforsyningen. Dette omfatter alle enheter som eier eller driver kraftproduksjon med tilhørende vassdragsregulering, overføring og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme.

Gjennom egne forskrifter for beredskap og kraftrasjonering har NVE utviklet et detaljert regelverk som aktørene i kraftsystemet må følge og slik lagt til rette for å møte utfordringene. Videre er det etter initiativ fra NorCERT og NVE etablert et krise responsteam for kraftsektoren - KraftCERT - for å støtte hele kraftbransjen både i forebyggende arbeide og i håndtering av IKT- trusler og hendelser.

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon

Beredskapsoppfølgingen i kraftforsyningen er organisert gjennom Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Alle enheter i KBO har en selvstendig plikt til å sørge for effektiv sikring og beredskap og iverksette tiltak for å forebygge, begrense og håndtere virkningene av ekstraordinære situasjoner. Alle kriser skal i utgangspunktet håndteres på lavest mulig effektive nivå, av de som har ansvaret til daglig og med minst mulig endringer i forhold til ordinær organisering av virksomhetene. NVE setter rammer, gir veiledning, tilrettelegger øvelser og fører tilsyn med alle selskaper innen KBO.

KBO skal kunne løse oppgaver i fred ved skade på kraftanlegg som følge av naturgitte forhold, teknisk svikt, terror- eller sabotasjeaksjoner, samt i forbindelse med rasjonering etter energiloven. For disse formål skal KBO forberede, etablere og opprettholde en struktur som gir alle relevante ledd i kraftforsyningen oppgaver og ansvar for effektivt å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner i kraftforsyningen med tilhørende vassdragsanlegg.

NVE samarbeider i tillegg med både nasjonale og internasjonale aktører i arbeidet for en bedre forsyningssikkerhet.

NVEs samarbeid om energiforsyningsberedskap omfatter både andre offentlige etater, samt nordiske og europeiske aktører. 

De viktigste truslene

De mest sentrale truslene for det norske kraftsystemet er ytre påvirkninger i form av ekstremvær, og tilsiktede eller utilsiktede fysiske påkjenninger eller skade eks. sabotasje, hærverk, terror, menneskelig svikt, konstruksjonsfeil ol. Forventede klimaendringer vil være utfordrende for kraftbransjen og påvirke energisystemets leveringspålitelighet. Det er særlig forventninger om et våtere og mer intenst klima som vil ha betydning.  I tillegg vil samfunnets økende avhengighet og introduksjon av digitale styrings- og kommunikasjonsløsninger åpne nye interne og eksterne sårbarheter i kraftsystemet. Gjennomgående er leveringspåliteligheten i norsk energiforsyningen høy.

Tordenvær og lyn 

Tordenvær påvirker påliteligheten i kraftsystemet, både i ekstremværsituasjoner og under mer ordinære værforhold. Når lyn slår ned i kraftledninger oppstår en spenningsbølge som forplanter seg i ledningen og kan skade elektriske og elektroniske apparater på sin vei. I sin ytterste konsekvens kan slike bølger eller direkte lynnedslag føre til brann i vitale elektriske anlegg. Studier viser at forventet oppvarming av atmosfæren, økt luftfuktighet og mer ekstremvær gjør det rimelig å forvente en økt lyn- og tordenaktivitet på opp mot 25 % frem mot 2050. En slik utvikling vil øke omfanget av direkte skader som negativt vil påvirke leveringspåliteligheten. Denne tendensen kan og blir forebygget ved hjelp av ulike løsninger for vern av anleggene. 

Isbelegg kan føre til havari i nettsystemet

Isbelegg på kraftlinjer og –master kan gi betydelige mekaniske belastninger og resultere i havarier i nettsystemet som kan få store negative konsekvenser for forsyningen av elektrisitet. Økt bruk av stål i liner og master, og trasémessige tilpasninger er virkemidler som benyttes for å forebygge slike havarier, men også her er må man ta hensyn til at dette har betydelige kostnadsmessige konsekvenser. Et varmere klima med økt nedbør forventes å redusere belastningen fra ising i lavlandet langs hele kysten i Norge. I høyfjellet, og i enkelte områder i de indre deler av landet, kan man derimot få en svak økning i hyppighet av ising pga våt snø.