Fra venstre: Ingrid Velken i BKK, Anders Bjartnes i Norsk Klimastiftelse, Else-May Botten (Ap), medlem av energi- og miljøkomiteen, og Ketil Kjenseth (V), leder i energi- og miljøkomiteen.
– Man mistet fokus på hva man egentlig jobber med, som er en overgang fra fossilt til fornybart så raskt som mulig. Slik beskriver Ingrid Velken i BKK diskusjonen om strøm som et handelsprodukt.
Norge har vært en del av et integrert nordisk marked siden 60-tallet, og siden 90-tallet har vi vært en del av det europeiske markedet. Dette innebærer at vi selger og kjøper strøm på tvers av landegrensene, noe som krever samhandling mellom landene.
Derfor inviterte Energi Norge og Fridtjof Nansens Institutt (FNI) denne uken til frokostmøte om EUs nye politikk og regelverk for 2020-2030. Regelverket som kalles "Vinterpakken" vedtas nå og er innenfor Stortingets forutsetninger for innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke.
Frokostmøte: Etter ACER-stormen.
Torbjørg Jevnaker i FNI snakket om energibyrået ACER og hvilken makt de vil ha fremover.
Anne Elisabeth Bjelland Wedum i Statnett snakket om hva EUs regelverk betyr for mellomlandskabler og norsk forsyningssikkerhet fra 2020.
Seminaret ble innledet av administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, som påpekte viktigheten av å diskutere EUs energipolitikk i en tid hvor proteksjonisme ser ut til å være i vinden.
– Motstanden mot EU og EØS står sterkere enn noen gang. I fagbevegelsen ser det ut til at det å stå alene vil tjene oss best. Fokuset fra saker som omhandler samhandling med Europa for å håndtere store og viktige saker, forsvinner i en større kamp om man er for eller mot EU, sa Ulseth.
Det viser seg gang på gang at mange glemmer å drøfte konsekvensene av å si nei godt nok, fulgte Else May Botten i Arbeiderpartiet opp med.
– Vi har handlet med strøm i over 20 år og EU ønsker å ta etter oss, så jeg skjønner ikke hva vi egentlig er redd for. Ting har fungert og EU vil prøve å få til det samme med de andre landene. Da bør vi være en pådriver og ikke en livredd sinker, sa Botten.
Også Ingrid Velken i BKK mener debattene om strøm som handelsvare tidvis går bort fra de reelle problemstillingene.
– Man mistet fokus på hva man egentlig jobber med, som er en overgang fra fossilt til fornybart så raskt som mulig. I denne overgangen trenger man regulerbar kraft, og man trenger et marked som samarbeider bedre, sa Velken.
Her har Norge en unik posisjon, og et unikt produkt, som er svært ettertraktet i resten av Europa. Allikevel er det mange som mener at dette produktet kun tilhører Norge, selv om vi har et stort overskudd og fortjenesten kommer samfunnet til gode gjennom offentlig eierskap.
– Du hører aldri noen si "kan vi la være å eksportere laks" eller "kan vi la være å eksportere olje og gass" for "da blir det billig i Norge". Mens med kraft er det veldig mye mer følelser knyttet til å tenke at dette også er et produkt man kan tjene penger på, påpekte Velken.
Vi har ikke noe arvesølv uten et velfungerende marked.
Ketil Kjenseth (V)
Jeg trodde helsekomiteen hadde de mest følelsesladede sakene, men jeg har skjønt at ulv og utelandskabler er like heftig.
Else May Botten (Ap)
For mange handler det ikke om hvordan vi løser store problemer i fellesskap, men at danskene kommer å rapper strømmen vår.
Anders Bjartnes, Norsk klimastiftelse
