Opprinnelsesgarantier og varedeklarasjonen er viktig for Energi Norges medlemmer og blir enda viktigere fremover. Foto: Ramon Ho.
Energi Norge har gitt sitt innspill til Olje- og energidepartementet som nå skal vurdere endringer i opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm. Målet er at ordningene skal fungere bedre enn i dag.
I september sendte Olje- og energidepartementet Oslo Economics' rapport om opprinnelsesgarantier på høring, for å få et best mulig grunnlag for videre vurdering av ordningen. Denne uken ga Energi Norge sin høringssvar til departementet.
Opprinnelsesgarantiordningen er en europeisk ordning som nylig er videreført og styrket i det nye fornybardirektivet for perioden 2020-2030. Ordningen gir kunden en mulighet, siden strøm ikke kan spores fysisk, til å bruke sin finansielle kjøpekraft til å velge fornybart. Ordningen er også viktig for å dokumentere fornybar energi i ulike miljøregnskap, og den har stor betydning for fornybar energis konkurransekraft med f. eks. priser på 1-2 Euro/MWh for norsk vannkraft i 2018.
Les mer om rapporten: – Opprinnelsesgarantier må videreføres og forbedres
– Ordningen er viktig for medlemmene våre i dag og blir viktig fremover. Vi har hatt en solid prosess rundt høringssvaret med egne medlemmer som sitter på mye kompetanse om ordningen. I tillegg har vi hatt samtaler med eierkommuner, forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, sluttkunder og andre aktører i fornybarnæringen, forklarer Solberg.
I Energi Norges høringssvar vektlegges ordningens betydning for Energi Norges medlemmers konkurransedyktighet og for Norge som helhet. Rapporten estimeres inntektene fra opprinnelsesgarantier til mellom 1-2 milliarder norske kroner per år, som i stor grad tilfaller offentlige eiere av fornybar energi.
(Saken fortesetter etter publikasjonen)
Oslo Economics' rapport gir en balansert oversikt over de ulike synene og beskriver de fleste elementene i ordningen på en lettfattelig og overbevisende måte. Rapporten har allikevel en del mangler.
Inntektene er beregnet med antakelser om priser på mellom 0,6 EUR/MWh og 2 EUR/MWh og normalårsproduksjon i kraftverkene. En margin på 95 % er lagt til grunn for å beregne overskuddet.
Den legger frem en meget bred palett av endringsforslag som hverken er praktisk gjennomførbare eller juridisk uproblematiske. I tillegg har rapporten et litt særnorsk perspektiv og mangler ofte den europeiske dimensjonen. Ordningen er i en særstilling i Europa for internasjonale aktører som ønsker å dokumentere sitt forbruk av fornybar energi. Et eksempl på dette er RE100-selskapene, som blant annet inkluderer Google, Facebook, DNB, IKEA og Nordea.
Andre mangler er bredere diskusjoner om de ulike miljøregnskapene/-standardene, og opprinnelsesgarantiene sin betydning etter at elsertifikatene fases ut i 2021.
Varedeklarasjonen, slik som den blir kommunisert i dag, kan gi forbrukerne et feilaktig bilde av klimavirkningen av norsk strømforbruk, og Energi Norge ønsker å bidra til å forbedre den. Videre støtter ikke Energi Norge forslaget om å gjøre det obligatorisk for kraftleverandørene å kjøpe opprinnelsesgarantier med dagens markedssituasjon.
Energi Norge støtter heller ikke forslaget om å utforme norske myndigheters statistikk over energikilder på en måte som reduserer eksport av opprinnelsesgarantier. Det samme gjelder forslaget om å melde Statnett ut av AIB og gjøre det "praktisk vanskelig" å eksportere norske opprinnelsesgarantier. Det er tvilsomt om slike eksportbegrensninger lar seg forene med EØS-avtalen viser juridiske vurderinger.
Energi Norge har tidligere gjort et arbeid for å vurdere tiltak som fremmer en mer effektiv handel og støtter dette forslaget i rapporten. Energi Norge er imot en grunnrentebeskatning av opprinnelsesgarantier. Fornybarnæringen er i dag en av de næringene som beskattes høyest, og en økning av skattetrykket gjennom en tenkt grunnrenteskatt på opprinnelsesgarantier vil redusere konkurransekraften og investeringstakten til næringen ytterligere.
Les hele høringssvaret her.
