EUs klimakvotesystem (ETS) har bidratt til at levevilkårene for kull i kraftsystemet har blitt vanskeligere. Foto: Shutterstock.
I 2018 bidro kvotemarkedet med å kutte 4,8 prosent av utslippene i Europa. Oppsvinget i CO2-prisen har vært en sentral medvirkende grunn.
Takket være mer fornybar energi og utfasing av fossilt i varmeproduksjon gikk utslippene i Europas kvotesektor ned med 73 millioner tonn i 2018. Det tilsvarer 4,8 prosent av Europas utslipp. Totalt står kvotesektoren for om lag 45 prosent av europeiske utslipp og dekker elektrisitetsproduksjon, industri og flytrafikk. Den eneste sektoren som økte utslippene var flysektoren.
En sentral medvirkende grunn til at Europa har klart å redusere utslippene sine i denne sektoren, er EUs klimakvotesystem (ETS). Kvoteprisen gikk fra 7.73 til 24.73 Euro per tonn CO2 i 2018.
– Energi Norges arbeid med å styrke ETS gir resultater. Dette er gode nyheter for klimaet og for konkurransekraften til fornybar energi. Det viser også at kvotemarkedet er et av de viktigste verktøyene vi har i Europa for å nå klimamålene våre, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Den kraftige prisøkningen i 2018 skyldes reformer av ETS-regelverket i EU, som innebar innstramming av den årlige reduksjonen i antall klimakvoter og økt uttak og sletting av overskuddskvoter (MSR). Dette har gjort at levevilkårene for kull i kraftsystemet har blitt vanskeligere.
Les mer detaljer om utslippstallene i kvotepliktig sektor for 2018 på europakommisjonens hjemmeside om ETS.
