Ny teknologi knyttet til elektrifisering har stort potensiale for å bli ny eksportindustri i Norge, særlig innen kraftsystem og maritim transport. Foto: Siemens.
Ny rapport viser at eksport av elektrifiseringsteknologi kan gi en netto verdiskaping på 210 milliarder kroner frem mot 2040. Økt satsing på forskning og utvikling og proaktiv næringspolitikk blir avgjørende.
Overgangen til lavutslippssamfunnet byr på utfordringer, men det innebærer også store muligheter. På oppdrag fra Energi Norge har Menon Economics gjennomført en analyse av mulighetene for å eksportere teknologien og kompetansen som Norge nå bygger opp innen elektrifisering av ulike sektorer.
– Energi Norges visjon om å elektrifisere Norge er ikke bare en nødvendighet for å kutte klimagassutslipp, det er også en mulighet til å skape grønn økonomisk vekst. Norge har allerede kommet lengre enn alle andre med å skape et grønt energisystem og nå kan vi også være først ute med å skape ny teknologi som resten av verden kan ta i bruk når de er klare for det, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Menon Economics anslår at potensialet for eksport av elektrifiseringsteknologi kan gi en netto verdiskaping på 210 milliarder kroner frem mot 2040. Dette tilsvarer 105.000 nye årsverk i høyproduktiv leverandørindustri. Potensialet er størst innen kraftsystem og maritim transport. Det er også gode muligheter for å skape en nisje innen elektrotekniske løsninger til fly basert på kunnskap fra maritim industri.
– Potensialet for å utvikle ny elektrifiseringsteknologi for et globalt marked er stort. Her har Norge gode muligheter til å ta en ledende posisjon. Det vil både gi store inntekter til landet vårt og bidra til mange nye og spennende arbeidsplasser, sier Kroepelien.
For at Norge skal klare dette vil det kreve betydelige investeringer i næringsrettet forskning og utvikling (FoU). I dag brukes det 2,7 milliarder kroner på FoU knyttet til elektrifisering årlig, noe som utgjør 8,5 prosent av all næringsrettet forskning og utvikling i Norge. Ifølge rapporten må innsatsen økes med 150 prosent for å utløse potensialet for elektrifiseringsteknologi. En oppskalering av virkemiddelapparatet er nødvendig for å komme til dette nivået. I 2040 anslås det at 16 prosent av all næringsrettet FoU kan være elektrifiseringsrelatert.
– I dag brukes det mest elektrifiseringsrelaterte FoU-penger på kraftsystemet, men det er likevel mulig å få til mer. Det er kraftsystemet som i fremtiden skal levere fornybar energi på en effektiv, bra og billig måte, derfor må det utvikles ny teknologi som muliggjøre dette, sier Kroepelien.
For å realisere verdiskapings- og sysselsettingsvirkningene fra elektrifisering blir også proaktiv grønn næringsutvikling viktig. Flere av aktørene som er intervjuet i analysen påpeker gjennomgående at dagens støttesystemer og anbudsprosesser for nye grønne teknologier ikke er langsiktige nok.
– Vi må tenke grønn næringsutvikling i alle ledd av politikken – både innen regulering, skattesystem og offentlige innkjøp. Da kan vi videreutvikle posisjonen Norge allerede har som et av de mest elektrifiserte landene i verden, og utnytte den globale etterspørselen som kommer, avslutter Kroepelien.
