Spørsmål og svar

En opprinnelsesgaranti er et bevis på at en viss mengde strøm, 1 MWh, er produsert fra en spesifisert energikilde, i et gitt år. Opprinnelsesgarantiene er merket med informasjon som kjennetegner produksjonen. For eksempel er opprinnelsesgarantiene merket med hvilket kraftverk de stammer fra, hvor gammelt kraftverket er, og hvilken teknologi det er snakk om (for eksempel vannkraft eller vindkraft).

En opprinnelsesgaranti er ikke en homogen vare. Opprinnelsesgarantier tilbys i markedet til ulike priser avhengig av type teknologi, alder, miljøkrav osv. Et vannkraftverk med strenge miljøkrav kan for eksempel være mer etterspurt enn et vannkraftverk med færre miljøkrav, som igjen gjør at prisen på det sistnevnte er lavere.

Varedeklarasjonen til NVE tar utgangspunkt i en oversikt over kraftkjøp med og uten opprinnelsesgarantier. Den viser hvordan strømmen i gjennomsnitt er produsert for kunder som har valgt å ikke kjøpe opprinnelsesgarantier. Beregningen skjer ved å ta summen av norsk, fornybar produksjon og trekke fra netto solgte opprinnelsesgarantier. Denne andelen erstattes med såkalt «gjennomsnittlig europeisk produksjonsmiks» – som vil være en blanding av fornybart, fossilt og kjernekraft. Varedeklarasjonen sier ikke noe om hva som rent fysisk leveres i stikkontakten din.

Opprinnelsesgarantiordningen er en kundebasert, frivillig ordning innført av EU. Norge sluttet seg til ordningen i 2006 som en del av det felles energimarkedet under EØS-avtalen. EU reviderer nå reglene for ordningen for tiden etter 2020. Energi Norge vil sammen med norske myndigheter bidra til å styrke og tydeliggjøre denne europeiske ordningen.

Omfanget av klimagassutslipp fra kraftproduksjon i Europa er begrenset av utslippstaket i klimakvotesystemet (ETS). Utslippstaket påvirkes ikke av opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantier kan brukes til å dokumentere klimafotavtrykket til dine kraftkjøp og de øker lønnsomheten i fornybar energi. Opprinnelsesgarantier er en viktig del av mange standarder for bærekraftrapportering, men de påvirker ikke utslippene direkte og kan derfor ikke brukes for å rapportere egne direkte utslipp, verken for bedrifter eller land.

Elektronene flyter rundt i strømnettet, så vi kan ikke si noe om hva slags strøm man får ut av stikkontakten, uavhengig av om du kjøper opprinnelsesgarantier eller ikke. Hvis du ønsker å ha dokumentasjon på at det har blitt produsert fornybar kraftproduksjon tilsvarende eget forbruk, må du kjøpe opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene er finansiell informasjon som følger pengestrømmene i energimarkedet, ikke de fysiske strømmene i energisystemet. Dette er illustrert nedenfor:

Dette er det nærmeste vi kommer en ordning for at kundene kan «velge» fornybar strøm. Kundene kan dokumentere sin andel av fornybare kraftproduksjonen i strømnettet eller bruke garantiene i sine miljø- og klimarapporter. Ordningen gjør også det mer attraktivt å investere i fornybar kraftproduksjon.

Det finnes ulike typer opprinnelsesgarantier avhengig av kundens preferanser. Det kan kjøpes garantier både for eksisterende og ny produksjon samt for ulike typer fornybare energikilder. Hvis du ønsker det kan du få garanti for at betalingen din går til toppfinansiering av bestemte fornybarprosjekter. De forventede inntektene fra ordningen inngår i beslutningsgrunnlaget for produsenter som vurderer investeringer. 

Inntektene fra opprinnelsesgarantier utgjør mellom 0,5 - 2 milliarder for norske kraftprodusenter som i stor grad eies av norske kommuner og staten. Norge har en stor andel av det europeiske markedet som er i vekst. Disse inntektene styrker konkurranseevnen til norsk fornybarnæring og skaper viktige inntekter til kommuner over hele Norge.

Elektrifisering sikrer at det ikke oppstår klimagassutslipp hos den som bruker energi. Det er bra for klimaet uavhengig av opprinnelsesgarantier. I tillegg oppnår vi bedre luftkvalitet og mer effektiv energibruk. Utslippene fra produksjon av energi er på sin side regulert gjennom EUs klimakvotesystem (ETS). Opprinnelsesgarantiene er en sentral del av bedrifters klimarapportering, men dette er frivillige standarder som bedriftene velger å følge, som f.eks. GHG-protokollen.

Nei, flere industriaktører ønsker å lokalisere seg nærme et vannkraftverk eller en vindpark. Industriaktører må som alle andre kunder velge om de vil kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ordningen er frivillig. Hvis de ønsker å dokumentere sin andel av fornybare kraftproduksjonen i strømnettet, eller har behov for opprinnelsesmerket strøm til sine miljø- og klimarapporter, må de kjøpe opprinnelsesgarantier. I henhold til GHG-protokollen skal virksomheter først og fremst benytte opprinnelsesgarantier, eller andre markedsbaserte metoder, for å måle utslipp fra strømkjøpene sine. I tillegg skal virksomhetene rapportere på utslipp i henhold til lokasjonsbaserte metoder. Dermed får industriaktører frem både verdien fra lokasjon og opprinnelsesgarantiordningen. Industrietablering handler om en lang rekke rammebetingelser som trygg kraftforsyning, konkurransedyktige priser, skatt, arbeidsmarked, forvaltning osv.