Knut Kroepelien, adm. direktør, Energi Norge og Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi.
Forbrukerrådet skal ha ros for å overvåke strømmarkedet. Samtidig må det være lov å si at kritikken iblant oppleves både unyansert og generaliserende, skriver Energi Norge og Distriktsenergi i dette innlegget.
Konkurransen i strømmarkedet har vært tøff i mange år, noe byttetallene viser. Det har gitt kundene tilgang til svært gode tilbud med lave priser. Det har også gitt mulighet til å velge avtaler med ulike fordelsprogrammer, tilleggstjenester og sponsing av lokale foreninger.
Vi mener konkurranse og mangfold av tilbud i utgangspunktet er en fordel for kundene. Ulempen er at det kan være vanskelig å orientere seg, når avtalene har navn som lett lar seg forveksle, og betingelsene endrer seg etter endt kampanjeperiode. Her har mange selskaper gitt kundene for dårlig informasjon – det må vi bare erkjenne.
Energi Norge, Distriktsenergi og våre medlemmer ønsker å gjøre strømmarkedet enklere og tryggere. Det viktigste tiltaket er sertifiseringsordningen Trygg strømhandel. Ordningen skal etter planen lanseres 27. januar, og vil stille strenge krav til både salgsprosess, avtaleinngåelse, åpenhet om priselementer og varsling av kundene. DNV-GL vil stå for sertifisering og revisjon av selskapene.
Vi har også samarbeidet med Forbrukerrådet for å gjøre deres egen prisportal, strømpris.no, mer brukervennlig og opplysende for kundene. I lange tider var det slik at de samme avtalene som Forbrukerrådet liker å kritisere, toppet listene på deres egen portal. Nå er merkingen av kampanjetilbud blitt bedre og varige avtaler har fått en mer synlig plass.
Forbrukerrådet skal ha ros for å overvåke strømmarkedet og si fra når de finner kritikkverdige forhold. Når vi likevel ikke logrer for alle utspillene deres, er det av to grunner:
For det første at de ofte tyr til overdrivelser. I VG 21. oktober beskylder direktør Inger Lise Blyverket 29 strømselskaper for "omfattende prisjuks". På NRK kort tid etter hevder hun at "hemmelige prispåslag" i strømavtalene kan utgjøre "flere tusen kroner i året". Så viser det seg at de fleste leverandørene har opplyst kundene om at handelskostnader kommer i tillegg. Og at kostnaden med få unntak utgjør 50-250 kroner i året – altså mindre enn én prosent av den samlede strømregningen. Verken spesielt hemmelig eller omfattende.
Forbrukertilsynet ferdigbehandlet de fleste av klagesakene 11. desember.De konkluderer ikke med at det er begått lovbrudd eller at det er grunnlag for forelegg, men pålegger 17 av selskapene å gi kundene bedre informasjon om det ekstra priselementet i avtalene. Forbrukerrådets versjon er imidlertid at selskapene har drevet ulovlig praksis.
For det andre mener vi Forbrukerrådet ofte velger å generalisere for hele strømbransjen, når de påpeker kritikkverdige forhold hos enkeltselskaper. Metoden den siste tiden har vært å sende store bunker av klagesaker til myndighetene, hvor flere titall selskaper blir mistenkeliggjort før realitetene i sakene er vurdert. Når Blyverket nærmest systematisk forhåndsprosederer sine klagesaker i VG ved å fastslå at "strømkundene blir lurt", er det svært vanskelig for både enkeltselskaper og bransjen å få frem nyansene i ettertid.
Med et høyere presisjonsnivå i debatten, blir det enklere å samles om hva som skal til for å skape et enklere og tryggere strømmarked for kundene – noe vi alle ønsker.
Knut Kroepelien, adm. direktør, Energi Norge
Knut Lockert, daglig leder, Distriktsenergi
Først publisert hos Energiteknikk og Europower Energi
