Statnett la i dag frem sin kraftmarkedsanalyse for Norden og Europa i perioden 2020-2050. Analysen viser at omfattende elektrifisering gir en sterk vekst i kraftforbruket i Europa. Det økte energibehovet dekkes i stor grad av sol- og vindkraft, samtidig som fossile kraftverk fases ut innen 2050.
I Norge er kraftforbruket ventet å øke til 190 TWh i 2050 i basisscenarioet, en oppgang på 50 TWh fra dagens nivå. Økningen kommer i hovedsak fra elektrifisering av transportsektoren, kraftintensiv industri og produksjon av hydrogen.
Venter fortsatt kraftoverskudd
Til tross for sterk forbruksvekst er det ventet en positiv kraftbalanse over analyseperioden i basisscenarioet, der produksjonen vil øke i takt med økt etterspørsel. Risikoen for kraftunderskudd er liten og kan håndteres gjennom ny utbygging eller kraftutveksling. Det er ventet vekst i vann-, vind- og solkraft. Vannkraft forblir ryggraden i kraftsystemet, men vi vil få en stor økning i andelen uregulerbar kraft i systemet.
– Statnetts analyse understreker viktigheten av konkurransedyktige betingelser for vannkraften. Det er ingenting i analysen som tilsier at vi bør redusere elektrifiseringstakten. Det er fortsatt all grunn til å stimulere til videre elektrifisering av norsk energiforbruk, sier Toini Løvseth, direktør for marked i Energi Norge.
Forbruk må tilpasses produksjon
Økende andel variabel kraftproduksjon (vind- og solkraft) krever ifølge analysen at forbruket i større grad enn tidligere tilpasses produksjonen. Fleksibilitet gjennom batterier, hydrogen og tilpasset forbruk er med på å balansere systemet. Det pekes på at hydrogen vil bli viktig for å kutte utslipp der direkte elektrifisering ikke fungerer, og elektrolyse kan utnytte perioder med overproduksjon av vind- og solkraft.
Analysen legger til grunn at havvind ikke vil være lønnsomt før 2030, men at 4 TWh årsproduksjon likevel vil etableres i Norge ved hjelp av subsidier før 2030.
Statnett sin langsiktige markedsanalyse kan du lese og laste ned her.