Eidefossen. Inntaksområde for Nedre Otta til høyre oppstrøms dammen. Foto: E-CO
Norge har over 900 reguleringsmagasiner som brukes til kraftproduksjon. Siden andre halvår av 2021 har fyllingsgraden vært uvanlig lav. Her får du svar på vanlige spørsmål om magasinene.
Rundt 90 prosent av norsk kraftproduksjon kommer fra 1700 vannkraftverk fordelt over hele landet. De fleste kraftverkene får vannet sitt fra magasiner, slik at de kan tilpasse produksjonen etter etterspørselen. Men vi har også en del elvekraftverk som må bruke vannet når det renner forbi. Norges største kraftverk er Tonstad i Agder, med en årlig normalproduksjon på 4,4 TWh.
Reguleringsmagasiner samler opp vann i vannrike årstider i naturlige eller kunstige sjøer, og slipper det ut i tørre perioder slik at det kan nyttes etter behov i vannkraftverk, vannverk eller vanningsanlegg. Vannet har høy potensiell energi. For kraftproduksjon føres vannet fra magasinet til kraftverk via tunneler eller kanaler. Om det er for mye vann, tappes dette ut via luker eller ventiler.
Første halvdel av 2021 var fyllingsgraden for magasinene samlet sett høyere enn normalen. Deretter har vannstanden falt betydelig. Ved utgangen av juni 2022 var fyllingsgraden rundt 53 prosent – 10 prosentpoeng lavere enn normalt for årstiden. Det er store variasjoner mellom landsdelene: I Sør-Norge er fyllingsgraden lav, mens i Midt- og Nord-Norge ligger den over normalnivået.
Fra andre halvår 2021 har det vært mindre nedbør enn normalt i Sør-Norge. I tillegg går snøsmeltingen i fjellet saktere enn vanlig, noe som gir mindre tilsig til magasinene. I tillegg har vi hatt en kald vinter med høyt strømforbruk, noe som har tæret på magasinene. Energikrisen på kontinentet har også ført til høyere etterspørsel i landene vi er koblet sammen med.
Det er kraftprodusentene, eller i noen tilfeller brukseierforeninger, som disponerer vannet i magasinene. De bruker alle tilgjengelige værdata, snømålinger og avanserte prognoseverktøy for å beregne hvor mye nedbør og tilsig som forventes til det enkelte magasin. Men iblant kommer det mindre nedbør enn forventet over en lengre periode. Da tømmes magasinene raskere og strømprisene blir høyere enn normalt, slik vi så i andre halvdel av 2021.
Målet er alltid å utnytte vannressursene best mulig og sikre tilgang på vann gjennom hele året. Kraftprodusentene har ingen interesse av å gå tomme for vann før vinteren, når etterspørselen og strømprisene normalt er høyere enn i sommerhalvåret. Magasinene må imidlertid tappes ned for å gi plass til smeltevann om våren og nedbør om høsten. I motsatt fall kan vann renne over demningene og gå til spille, og i verste fall medføre flomskader.
Produsentene vurderer alltid hva de kan få betalt for å bruke vannet de har tilgjengelig nå, mot hva de kan få senere. Dette gir den beste ressursutnyttelsen og er samtidig en fordel for strømkundene. Dersom det produseres for mye om sommeren, blir det mindre vann til vinteren når prisene normalt er høyere. Da får produsentene lavere inntekter enn de ellers kunne fått, samtidig som forbrukerne risikerer høyere strømpriser fordi det samlede tilbudet av strøm i markedet blir mindre.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåker magasinsituasjonen i Norge og publiserer ukentlige rapporter. Ved behov vil de iverksette nødvendige tiltak. Også Statnett vurderer forsyningssituasjonen i Norge løpende. Ved utgangen av juni 2022 er situasjonen i Sør-Norge vurdert som "stram", mens for resten av landet er den "normal".
Ja, det stilles slike krav til mange magasiner gjennom konsesjonsbetingelsene. I slike tilfeller skal det være synlig merking av laveste og høyeste tillatte regulerte vannstand i magasinet. Slik kan alle kontrollere at kraftprodusentene holder seg innenfor de konsesjonsgitte grensene. Det kan også stilles krav om at magasinet skal være fylt opp til et gitt nivå innen en bestemt dato, slik at for eksempel friluftsinteresser eller dyreliv ikke påvirkes negativt av lave vannstander.
Det kan være aktuelt å tappe ned magasiner for å avlaste dammen ved en ulykkessituasjon eller for vedlikeholdsarbeid. Magasiner kan også tappes ned når man forventer store nedbørsmengder, for å jevne ut vannføringen nedover i vassdraget og dermed begrense flomskader.
Ut over de begrensningene som allerede ligger i konsesjonene, mener vi myndighetene ikke bør gripe inn i magasindisponeringen. Dagens modell gjør at vi utnytter de fornybare energiressursene best mulig, både økonomisk og miljømessig. Dersom kraftprodusentene må holde igjen mer vann, vil samlet produksjon gå ned. Samtidig vet vi at strømforbruket er ventet å øke betydelig i årene som kommer. Resultatet kan bli høyere priser for forbrukerne og økt flomfare.
Klimaendringene vil føre til våtere og villere vær flere steder i landet. Det kan gi økt tilgang på vann til kraftproduksjon, men også større fare for flom. Da vil kraftmagasinene spille en enda viktigere rolle for å begrense flomskader langs vassdragene. Bare langs Skiensvassdraget i Telemark er samfunnsverdien av flomdemping fra dagens magasiner anslått til over 100 millioner kroner årlig.
I en normal driftsituasjon vil Statnett kunne påvirke produsentenes produksjon gjennom en rekke virkemidler gitt i forskrift om systemansvaret. Eksempler på dette er produksjonstilpasning og rekvirering av produksjonskapasitet. Disse brukes imidlertid mest ved lokale utfordringer i strømnettet.
Statnett har ansvar for å utrede og utvikle nødvendige virkemidler for å håndtere perioder med en svært anstrengt kraftsituasjon. Tiltakene kan gjennomføres etter tillatelse fra NVE.
Olje- og energidepartementet kan iverksette rasjonering på bakgrunn av anbefaling fra NVE. I så fall vil myndighetene kunne redusere forbruk og samtidig sentralt styre fordeling av produksjon. Myndighetene har opprettet Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon blant annet for å håndtere en slik situasjon.
