Vanndirektivet og revisjon av konsesjoner

Hovedbudskap

• Vannkraftens sentrale rolle for forsyningssikkerhet, regulering av kraftsystemet, flomsikring, verdiskaping, og ikke minst som klimaløsning, må tillegges betydelig vekt når det i vannforvaltningsplaner og i vilkårsrevisjonsprosesser vurderes å innføre miljøtiltak, som kan begrense anleggets kraftproduksjon og fleksibilitet.
• Vannkraftens store samfunnsverdi må bli belyst og riktig vektlagt i vannforvaltningsplanene. Analyser av kostnad og nytte må foreligge ved vurdering av miljømål og tilhørende tiltak.
• Før myndighetene fatter vedtak i vilkårsrevisjoner og godkjenner vannforvaltningsplaner må konsekvensene av vedtakene for det enkelte anlegg og for kraftsystemet ha blitt utredet og forstått. Kraftselskapene bidrar med kunnskap og kompetanse slik at myndighetene kan fatte riktige vedtak.
• Vannkraftnæringen har lang tradisjon for godt samarbeid med forskningsmiljøer for å forstå miljøutfordringene og utvikle og implementere effektive miljøtiltak som ikke reduserer kraftproduksjon og fleksibilitet.

Bakgrunn

Mer om vanndirektivet og regionale vannplaner 

• EUs rammedirektiv for vann – vanndirektivet – har som mål å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i alt kystvann og alle vassdrag. Vannforskriften gjennomfører vanndirektivet i norsk rett. De vedtatte vannforvaltningsplanene er retningsgivende for sektorvedtak.
• Vannregionene har ansvar for bærekraftig bruk av sine vannressurser, hvor det i sykluser på seks år utarbeides vannforvaltningsplaner med miljømål og -tiltak. Den andre plansyklusen ble avsluttet med Klima- og miljødepartementets (KLD) godkjenning av regionale vannforvaltningsplaner i 2022. KLD er ansvarlig myndighet, mens Miljødirektoratet har ansvar for koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av arbeidet i vannregionene.
• Regionale vannforvaltningsplaner utarbeides av vannregionmyndighetene (utpekt fylkeskommune) for hver av Norges 10 vannregioner. KLD og Energidepartementet har i fellesskap gitt nasjonale føringer for hvordan miljømål i vassdrag med kraftproduksjon skal settes. Vannplanenes godkjente miljømål vil bli fulgt opp av sektormyndighetene gjennom vedtak i blant annet vilkårsrevisjoner og pålegg om miljøtiltak. 

Mer om vilkårsrevisjoner

• Bruken av vannressursene er nøye regulert gjennom lover og regelverk. De fleste vannkraftreguleringer har konsesjon som setter vilkår og disse vilkårene kan bli revidert gjennom vilkårsrevisjonsprosesser.  Hovedformålet med revisjon av vilkår er å bedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag ved å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader og ulemper som har oppstått som følge av reguleringen. Dette må avveies mot formålet med konsesjonen som er kraftproduksjon
• Det er representanter for allmenne interesser, f.eks. kommuner og miljøorganisasjoner som kan kreve revisjon. NVE avgjør om en revisjonsprosess skal starte og er prosessansvarlig fram til direktoratet sender sin innstilling til ED. Beslutning i den enkelte revisjon tas av regjeringen som kongelig resolusjon.
• Vilkårene i nær 430 konsesjoner kan revideres av konsesjonsmyndighetene. Utfyllende informasjon om vilkårsrevisjoner finner du hos NVE her.
• Over 25 vilkårsrevisjoner er sluttbehandlet ved utgangen av 2024. Disse revisjonene omfatter mange av landets største kraftverk og reguleringer, og de omfatter et stort antall konsesjoner. 
• Hvor stort krafttapet vil bli ved vilkårsrevisjonene er usikkert. NVE og Miljødirektoratet anslo i 2013 at samlet krafttap ved slipp av Q95 minstevannføring i de prioriterte vassdragene er anslått til 2,3-3,6 TWh/år, tilsvarende ca. 1,8-2,8 % av midlere årsproduksjon. Krafttapet varierer svært mye mellom de ulike vassdragene. Mer differensierte vannslipp enn det som er forutsatt i anslagene, vil trolig kunne redusere det reelle krafttapet. I praksis fastsettes minstevannføringen konkret i de enkelte sakene. I tillegg vil restriksjoner på opp- og nedkjøringshastigheter kunne redusere anleggenes fleksibilitet.

Eksempler

Nedre Røssåga kraftverk

Vassdragsøkologi trenger vann og det er mulig å ivareta og styrke miljøverdier i regulerte vassdrag. I forbindelse med rehabilitering av Nedre Røssåga kraftverk har Statkraft både økt kraftproduksjonen med omtrent 10 prosent (200 GWh) og sikret vann på en strekning som har vært uten vann siden utbyggingen på 1950-tallet. Elvebunnen er blitt tilpasset laks og sjøørret, som nå bruker områdene til gyting og oppvekst. Dette har også bedret mulighetene for fiske. Dette er et eksempel på at det er fullt mulig å kombinere mer kraftproduksjon med forbedret natur- og vassdragsmiljø.