En politikk for naturhensyn og mer fornybar energi 

Bakgrunn

Norge trenger mye mer fornybar energi og mer strømnett i årene som kommer. Det handler blant annet om nødvendige klimatiltak, industriens rammevilkår og sikkerhetspolitikk.  

Videre utbygging av kraftproduksjon og nett innebærer behov for nye arealer. Samtidig har Norge og verdens land gjennom naturavtalen forpliktet seg til å stanse global nedbygging og ødeleggelse av verdifull natur innen 2030. Målene inkluderer å verne 30 prosent av all natur på land, verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver, samt restaurere 30 prosent av all natur som er delvis ødelagte innen 2030. Klimakrisen og naturkrisen må løses samtidig. 

Utfordringen

I likhet med blant annet motorveier, hyttefelt og skogbruk innebærer all energiproduksjon inngrep i naturen. Tilgjengelig, og ikke minst egnet areal, er en knapphetsressurs. Det finnes ikke nok konfliktfritt, grått areal til å møte kraftbehovet. Naturarealer må også tas i bruk. 

Forvaltningen, forskningsmiljøer og fornybarnæringen er tydelig på at tiltakshierarkiet bør legges til grunn i prosjektutvikling som påvirker natur. Prinsippene bak hierarkiet er å primært unngå områder med høy naturverdi. Når det ikke kan unngås, skal avbøting av skadevirkninger og eventuelt restaurering være neste mulighet. Det siste alternativet er å kompensere, som innebærer å gjenskape eller verne natur et annet tilstøtende sted. 

Fornybarnæringen jobber for å finne de beste løsningene som både begrenser arealbruken og som ivaretar viktige naturverdier. Dette må utbygger, myndigheter, miljøinteresser og vertskommunen finne ut av sammen. 

Løsningene

Fornybar Norge og flere energiselskaper har mål om mer effektiv bruk av arealer for å begrense naturpåvirkningen. Næringen utvikler kunnskap og gjør tiltak og løpende slik at vi sammen med myndighetene bidrar til bedret arealeffektivitet. 

Fornybar Norge ønsker:

• Økt innsats fra myndighetene med naturkartlegging, slik at strømnett og anlegg for kraftproduksjon i enda større grad kan ta hensyn til viktige naturverdier.
• Et naturregnskap fra Miljødirektoratet, som i tillegg til å gi oversikt over naturtilstand og naturgoder, også blir et relevant verktøy for beslutninger.
• Tilpasning av konsesjonssystemet for vassdrags- og energianlegg, slik at naturkompensasjon i større grad inkluderes, også utenfor prosjektområdet.
• Miljøkrav til energianlegg bør fortsatt pålegges, og disse må være stedsspesifikke og tilpasset hvert enkelt prosjekt.