Havvind og hybrid

Fornybar Norge mener at vi må:

1) Jobbe videre med flytende havvind som tilknyttes med radial andre steder enn Sørvest F

2) Jobbe videre med å få på plass hybridløsning på Sørvest F som kan knytte bunnfaste havvindprosjekt til Norge og et eller flere andre land

Det er bra at regjeringen indikerer at det vil komme flere flytende havvindprosjekter. Alle aktuelle områder for flytende havvind i Norge ligger slik til at radiell tilkobling er eneste fornuftige løsning.

Arbeidet med å få på plass en hybridløsning for Sørvest F er omfattende og vil ta tid, og må derfor fortsatt prioriteres slik at Norge ikke havner bakpå. Det haster med å gå i tettere dialog med aktuelle land, og se på hvordan en hybridløsning kan etableres.

Diskusjonen om ulike hybridløsninger er i full gang i Europa. Det er i Norges strategiske interesse å delta fra start i utformingen av fremtidens nettløsninger til havs, og vi bør være aktive, særlig overfor andre land rundt Nordsjøen.

Det er ikke i vår interesse å vente til regelverket er på plass i Europa. Statnett peker på hybridprosjekter mellom to land som det mest rasjonelle på mellomlang sikt, slik at bilateral enighet er avgjørende for å komme videre. Fornybar Norge mener derfor utforming av selve hybridløsningen, betalingsvilje hos andre land, kostnadsfordeling og ulike regulatoriske spørsmål må sonderes videre med relevante land, også med tanke på å finne løsninger for Sørvest F-området så snart som mulig.

Sørvest F, som inkluderer Sørlige Nordsjø II, er blant de norske havvindområdene som ligger nærmest Europa. Området ble opprinnelig valgt blant annet fordi det var godt egnet for å kunne transportere kraft fra havvind både til Norge og andre land. Fornybar Norge mener derfor området bør forbeholdes havvindanlegg som også tilknyttes andre land.

En radial fra feks Vestavind F (Utsira Nord) er vesentlig billigere enn en radial fra Sørvest F. Det skyldes avstand – 40 km vs 200 km. På korte avstander kan havvind kobles direkte til landnettet. For Sørvest-områdene er likestrøm nødvendig for overføring, som krever konvertering i begge ender og er svært fordyrende.

Statnetts analyse viser ikke at hybridløsninger er så dyrt at det bør nedprioriteres. Det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme hybridløsninger. Analysen viser at hybridløsninger har et langt lavere subsidiebehov enn radielle prosjekter på Sørlige Nordsjø.

Å få på plass gode hybridløsninger er et vesentlig ledd i arbeidet for å sikre fremtidig lønnsomhet i havvind, selv om nettløsningen i første omgang vil trenge støtte.

Statnett finner i en nylig fremlagt rapport samfunnsøkonomisk lønnsomhet i å bygge hybridprosjekt med 1,4 GW vindpark og 1,4 GW kabel til Norge og et europeisk land. Selve vindprosjektet uten nettløsning er marginalt bedriftsøkonomisk ulønnsomt. Økte flaskehalsinntekter dekker bare halvparten av kostnadene til nettanlegget.

De mest aktuelle hybridkonseptene i analysen blir betydelig mer lønnsomme med energiunderskudd i Norge, høye og mer variable kraftpriser og lavere investeringskostnader. Med en negativ kraftbalanse på 10 TWh vil alle aktuelle hybridkonsepter være samfunnsøkonomiske lønnsomme. Uten mye ny vindkraft på land eller nye rene mellomlandsforbindelser vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut hybridprosjekter og havvindanlegg.