Bakgrunn
De siste årene har det vært unormalt høye kraftpriser. Det er også ventet at kraftprisene kommer til å ligge noe høyere framover enn det vi har vært vant til i Norge de siste tiårene. Dette har fått enkelte miljøer til å fremme krav om politisk styring av kraftmarkedet, redusert krafteksport og ulike varianter av makspris på strøm.
I et værbasert kraftsystem som det norske vil kraftproduksjonen kunne svinge betydelig fra år til år. Både NVE og Statnett forventer at den gjennomsnittlige norske kraftbalansen blir svakere de neste årene, blant annet fordi det de siste årene nesten ikke er gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon. Statnett påpeker i sin markedsanalyse for 2023 til 2028 at Norge kan ha en negativ kraftbalanse allerede i 2027.
Kraftmarkedet gir viktige prissignaler
Elektrisk strøm skiller seg fra andre varer ved at det til enhver tid må være balanse mellom produksjon og forbruk, samtidig som overføringsbegrensningene i strømnettet må hensyntas. Det norske kraftsystemet består av mer enn 1 850 kraftverk og om lag 3,2 millioner forbrukspunkt (mer enn 600 000 bedrifter og mer enn 2,5 millioner husholdninger). Kraftmarkedet er det viktigste verktøyet vi har for å få balanse i kraftsystemet gjennom døgnet, sesonger og år. I vårt vannkraftbasert system er prissignalene særlig viktig for at produsentene skal kunne disponere vannet på en fornuftig måte gjennom året.
Kraftprisene kan variere mye fra time til time, og bestemmes av tilbud og etterspørsel i de ulike prisområdene og markedsforholdene i landene vi er knyttet til. Strømprisen sender klare signaler om tilgangen og etterspørselen av kraft, og reflekterer kostnadene i det siste kraftverket som må tas i bruk for å dekke den samlede etterspørselen. "Vannverdien" reflekterer verdien av å spare vannet til produksjon på et senere tidspunkt, og har betydning for hvilke priser norske vannkraftprodusenter byr inn i markedet. Vannverdiene påvirkes av hvor mye vann det er tilgjengelig, kraftmiksen og prisene i landene vi handler med og vår samlede utvekslingskapasitet.
Priser som reflekterer kostnadene, gir forbrukerne et incentiv til å spare på strømmen når tilgangen er knapp. Det kan for eksempel være i et tørrår når vi har lite vann i magasinene, eller perioder med kulde og høyt forbruk. For det andre gir prisene signaler om hvor og hva det er lønnsomt å investere i, og bidrar til at lønnsomme investeringer i ny kraftproduksjon kan realiseres - gitt folkelig aksept og riktige rammevilkår, som for eksempel riktig utforming av skatter og innvilgede konsesjoner.
Energisamarbeid trengs i et fornybart energisystem
Det varierer hvor mye vann vi har til rådighet fra år til år, og kraftutveksling med andre land er viktig for å sikre vår tilgang på kraft i alle år. Kraftutvekslingen bidrar positivt til forsyningssikkerheten for husholdninger, næringsliv og industri allerede i dag. Med en strammere kraftbalanse fremover, vil vi i større grad være avhengig av import. Kraftutvekslingen skaper også store verdier som går tilbake til fellesskapet: selve handelsinntektene tilfaller Statnett og brukes til å dekke kostnader i transmisjonsnettet som ellers ville ha blitt betalt gjennom nettleien. Store deler av verdiskapingen hos kraftprodusentene tilfaller samfunnet gjennom skatt og offentlig eierskap.
I framtida blir det enda mer uregulerbar kraftproduksjon, både i landene rundt oss og i Norge. Det gjøre det enda viktigere med kraftutveksling, slik at landene kan utfylle hverandre og dra nytte av at vi har ulike systemer (for eksempel ulike værforhold mellom land). For at kraftutveksling skal fungere etter denne hensikten, er det avgjørende med forutsigbare kjøreregler og at handelen får fungere etter etablerte og kjente prinsipper. Gjennom EØS-avtalen er Norge sikret tilgang til EUs indre energimarked. Med unntak av Storbritannia, er alle landene vi utveksler kraft med medlemmer av EU. Energisamarbeidet bygger på felles spillerregler, derfor bør Norge innføre de EU-direktivene vi ennå ikke har innført.
Økt kraftproduksjon gir lavere strømpris
Norge har god utvekslingskapasitet mot utlandet, og norske kraftpriser påvirkes av strømprisene i landene vi utveksler kraft med. Samtidig er det begrensninger i kapasiteten mot utlandet, og den nasjonale kraftbalansen er viktig for strømprisen i Norge. NVEs analyser viser at en med høy nasjonal kraftbalanse vil norske priser i de fleste år være lavere enn prisene i Tyskland og Storbritannia. Også strømprisutvalget er tydelig på at det vil være umulig å sikre konkurransedyktige og stabile kraftpriser uten en sterk norsk kraftbalanse.
Forslag til politikk
For å sikre at kraftmarkedet fungerer godt, anbefaler Fornybar Norge følgende for neste stortingsperiode:
- Forslag om makspris, eksportrestriksjoner og andre inngripende tiltak i kraftmarkedet må avvises.
- Styrke det fellesnordiske kraftsystemet og støtte innfasing av ny fornybar energi. Det inkluderer å skifte ut mellomlandsforbindelser når de når slutten av sin levetid.
- Norge må komme tidligere på banen i arbeidet med nye EU-regler på energi og klima.
- Relevant EU-regelverk i EØS-avtalen må implementeres raskere.
Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:
- Jan Magne Bae
- Konst. bransjedirektør marked
- jan.magne.bae@fornybarnorge.no
- 95 27 38 40
- Lars Bockman
- Rådgiver
- lars.bockman@fornybarnorge.no
- 96 91 19 76