Vannkraftens rolle i fremtidens kraftsystem

Økt innslag av uregulerbar kraftproduksjon gir behov for mer fleksibilitet.   

Økt innslag av uregulerbar fornybare energikilder (som vind- og solkraft) medfører perioder med stort overskudd av kraft, og noen perioder med stor knapphet. Dette vil igjen føre til store prissvingninger. For å håndtere dette trenger vi mer fleksibilitet i systemet. Dette vil medføre mer effektiv bruk av kraftressursene, og mindre volatile priser.  

NVE anslår at Norge innen 2035 vil ha et effektunderskudd på om lag 3 GW, og at Norden vil ha et underskudd på omtrent 16 GW.  Statnett anslår i sin langsiktige markedsanalyse for 2024 at det er behov for å bygge ut ny regulerbar effekt. Batterier og mer fleksibelt forbruk vil bidra, men det må bygges regulerbare kraftverk. Mange av disse vil imidlertid ha lav og usikker lønnsomhet. De fleste land har derfor støtteordninger for å sikre nok kapasitet. Det er likevel en risiko for at utbyggingen går for sakte. Dette kan gi en overgangsperiode med ekstra stramme effektbalanser og høye pristopper. 

Vannkraften er i en enestående posisjon til å tilby denne typen fleksibilitet.   

Muligheten til å lagre vann i magasiner gjør at vannkraften kan spille en viktig rolle i å bidra med fleksibilitet. Dette er særlig viktig i perioder med lite sol- og vindkraft. Europa kan oppleve perioder med lite vind- og solkraftproduksjon over flere uker. I dag er vannkraften den eneste fornybare teknologien som har tilstrekkelig lagringskapasitet til å kunne bidra i såpass lange perioder Norge har et unikt fortrinn som kan bruke vannkraft til å muliggjøre utbygging av vind- og solkraft.   

Det er samtidig stort potensiale for å øke fleksibiliteten i vannkraften.  

Vannkraften i Norge i dag er bygget for å produsere jevnt nesten hele året. Vannkraften kan i stedet rigges om til å produsere mer på færre timer. I tillegg kan man installere pumpekraftverk slik at vann kan pumpes opp igjen og brukes på nytt i perioder med stor knapphet. Dette gjør at vannkraften kan bidra med mer fleksibilitet både i korte og lange perioder.  

Vannkraftprosjekter gir et begrenset, men viktig, tilskudd av økt energiproduksjon.  

Norge har behov for betydelig mer kraft for å nå vedtatte klimamål og å bygge ny industri. Fleksibilitetsprosjekter medfører mer kraftproduksjon gjennom mer effektive turbiner og mulighet for utnyttelse av vann overført fra andre felt. Det er også få helt nye prosjekter, da mange vassdrag er bygget ut eller vernet. Selv om potensialet for ny vannkraftproduksjon er begrenset, anslått av NVE til 8 TWh innen 2040, vil bidraget være et viktig bidrag til elektrifiseringen av samfunnet.  

Fleksibilitetsprosjekter medfører begrensede nye ulemper i forhold til andre typer kraftprosjekter.  

Ettersom slike fleksibilitetsprosjekter gjennomføres i vassdrag som allerede er regulert, medfører de begrensede nye ulemper for lokalbefolkningen og natur. Vannkraftbransjen har gjennom de siste tiårene utviklet gode løsninger som miljødesign og avbøtende tiltak som reduserer ulempene av inngrepene. Vannkraften er i dag blant kraftteknologiene med høyest oppslutning. Derfor kan flere av disse prosjektene gjennomføres med mindre konflikt enn andre teknologier. Lønnsomheten i mange fleksibilitetsprosjekter er imidlertid i mange tilfeller svært usikker.  

Selv om disse prosjektene kan ha stor betydning for det norske kraftsystemet, er lønnsomheten i mange av disse prosjektene svært usikker. Inntektene vil basere seg på fremtidig prisvolatilitet, noe som er vanskelig å spå. I tillegg er det politisk risiko knyttet til fremtidig markedsdesign og utvekslingskapasitet. Lønnsomheten til prosjektene vil avgjøres i kraftmarkedet.   

Rammevilkårene for vannkraft må legges opp slik at de ikke er til hinder for gjennomføringen av samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.   

Gitt den usikre lønnsomheten er vi avhengig av rammevilkår som ikke er til hinder for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Det betyr at vi må ha et skattesystem som sikrer at investeringer som er lønnsomme før skatt også må være lønnsomme etter skatt, og at konsesjonsvilkår ikke unødvendig reduserer fleksibiliteten eller produksjonsevnen til vannkraftverkene. Det er også viktig at øvrige rammevilkår ivaretar eksisterende vannkraftproduksjon og legger til rette for videreutvikling av fleksibel vannkraft.    

Fornybar Norges ti bud for mer vannkraft   

1. Hovedtrekkene i dagens kraftmarkedsmodell må videreføres: Velfungerende kraftmarkeder er en forutsetning for investeringer, og utsikt til vesentlige endringer skaper usikkerhet i allerede marginale prosjekter.   

2. Norge må fortsatt delta i det europeiske kraftsamarbeidet og utveksle kraft med nabolandene. Den fremste driveren for fleksibilitetsinvesteringer er fortgang i elektrifisering og prising av CO2.  

3. De økonomiske rammevilkårene må legge til rette for nødvendige investeringer i pumpe- og effektkraftverk. Det betyr at vi må ha et skattesystem som sikrer at investeringer som er lønnsomme før skatt også må være lønnsomme etter skatt, og at konsesjonsvilkår ikke unødvendig reduserer fleksibiliteten eller produksjonsevnen til vannkraftverkene. 

4. Fornybar Norge ønsker mer effektive konsesjonsprosesser for å få ned samlet ledetid, herunder at NVE får en sentral samordningsrolle. Fleksibel vannkraft må prioriteres i konsesjonsbehandlingen, og tillatelser etter annet regelverk bør i størst mulig grad gis av NVE eller samordnes sømløst med NVEs prosesser.  

5. Fornybar Norge mener samfunnsnytten av fleksibilitet bør vektlegges sterkere når konsesjonsspørsmål skal avgjøres. Modeller for beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet bør oppdateres slik at de tar høyde for verdien av fleksibel vannkraft i morgendagens kraftsystem.   

6. Fornybar Norge ønsker at økt fornybar energiproduksjon og nett vektes tyngre i arealpolitikken og konsesjonsavveiningen. Kommuner, statsforvalter og andre myndigheter må få tydelige styringssignaler om at fornybar energi er en vesentlig samfunnsinteresse og at terskelen for innsigelse heves.  

7. Fornybar Norge ønsker at implementeringen av taksonomien og vannforskriften ivaretar vannkraftens viktige rolle og sikrer at miljøforbedringer prioriteres i vassdrag hvor nytten er størst i forhold til kostnadene for samfunnet. Målet er at miljøforbedringer i regulerte vassdrag kan gjennomføres samtidig som tap av kraftproduksjon og fleksibilitet begrenses.  

8. Fornybar Norge mener man bør se på muligheter for forenklinger for vannkraft når EU-kommisjonen har varslet at den vil gå gjennom regelverket for å redusere administrativ byrde. Vannkraft er en fornybar energikilde, men stilles overfor strengere og mer omfattende krav enn f.eks. vind- og solkraft i EUs taksonomi.    

9. Fornybar Norge mener formålet med verneplan for vassdrag må ivaretas. Vi støtter Stortingflertallets forslag om å åpne for konsesjonsbehandling av kraftverk der samfunnsnytten vurderes betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable. Dette vil bl.a. være aktuelt for prosjekter som har en betydelig flomdempende effekt. Samtidig er det bra at vedtaket ikke er et frislipp for bygging av nye anlegg i vernede vassdrag. Formålet med vassdragsvernet bør ivaretas. Derfor er det viktig at det ved utforming av prosjekter legges stor vekt på hensyn til verneverdiene. 

10. Fornybar Norge ønsker at damsikkerhetsforskriften revideres med mål om å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdragene. Vi mener forskriften i større grad bør bruke risikobaserte vurderinger. Damsikkerhet er et viktig samfunnsansvar for næringen, og vi ønsker et tydelig og hensiktsmessig regelverk.