Vannkraftutbygging i vernede vassdrag

Bakgrunn

Norge har et stort behov for både mer kraft og mer effekt i kraftsystemet. Det gjenværende potensialet for ny vannkraft er begrenset, blant annet fordi mange av vassdragene hvor det ikke er bygd vannkraft er vernet. Det pågår derfor noe debatt i offentligheten om bygging av vannkraft i vernede vassdrag. 

Om verneplan for vassdrag

Stortinget har vedtatt fire verneplaner for vassdrag, samt suppleringer i perioden 1973 til 2018. Til sammen er 390 vassdragsavsnitt (deler av vassdrag) vernet, og disse er ment å utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Vernet gjelder først og fremst mot vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep.  

Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag, unntatt for Bjerkreimsvassdraget hvor grensen ble satt til 3MW. Dersom et nytt anlegg større enn 1 MW skal bygges i verna vassdrag, må utbygger gå til Stortinget for å få et vedtak om at prosjektet skal tillates konsesjonsbehandlet. Det er åpnet for å gi tillatelse til opprusting og mindre utvidelser av kraftverk som var bygget før vernevedtaket. 

NVE opplyser at de har satt av midler til å gjennomføre et forskningsprosjekt om vernede vassdrag, som skal se på kunnskapen om verneverdiene, inngrep og forvaltningspraksis etter 50 år med vernede vassdrag.   

NVE vurderer potensialet i verna vassdrag til å være lite og kun på noen få TWh. 

Fornybar Norges holdning 

• Mange av de norske vassdragene er utbygget til kraftproduksjon. Fornybar Norge mener vassdragsvernet skal bestå som i dag, inkludert de åpningene for utbygging som ligger i dagens regelverk.
• Det er riktig å åpne for konsesjonsbehandling av søknader om bygging i vernede vassdrag i enkelte tilfeller, når Stortinget ønsker det. Ett eksempel kan være ved overføring av en del av nedbørfeltet fra et vernet vassdrag til et eksisterende magasin, om miljøkonsekvensene er akseptable. Ett annet eksempel er prosjekter som har vesentlig samfunnsnytte i form av flomdemping.  
• Norge trenger mye mer fornybar energi. Det inkluderer også ny vannkraft, noe fornybarnæringen er interessert i å utvikle. Det er imidlertid begrenset hvor mye ny energi som kan hentes fra vernede vassdrag, så det aller meste av økt produksjon og fleksibilitet vil komme fra vassdrag som ikke er vernede og ikke minst fra andre fornybare energikilder.