Foto: Lyse
På oppdrag for Fornybar Norge har Sopra Steria og Æge Energy utarbeidet en ny rapport som viser hvordan vi kan halvere tiden det tar å få bygget ut nytt strømnett i Norge, slik at vi får fraktet strømmen fra der den produseres og til de som trenger den.
– Det tar i dag hele 15-20 år å bygge nye, store transmisjonsnettledninger her i landet. Det er helt uholdbart. Hvis vi skal nå klimamålene, må vi få bygget ut mer fornybar kraftproduksjon, og mer strømnett, slik at vi får fraktet strømmen til dit det er behov for den, sier Kristin Lind, direktør strømnett og beredskap i Fornybar Norge.
– Det er dessuten også helt nødvendig å få fart på nettutbyggingen dersom vi skal klare å tiltrekke oss nye, store industrietableringer og forhindre at eksisterende industri flytter til andre land, sier hun.
– Det er få industribedrifter med stort kraftbehov som vil være villige til å vente 15-20 år på å få nettilknytning dersom de vurderer å bygge en ny fabrikk i Norge eller utvide eksisterende virksomhet, legger Lind til.
Tiden det tar å utvikle og saksbehandle søknader om bygging av nytt transmisjonsnett må derfor reduseres, uten at det går på bekostning av naturen, lokal medvirkning eller hensynet til urfolks rettigheter, mener Fornybar Norge.
I rapporten, som ble lagt frem på Fornybar Norges Nettkonferanse 4. desember, gir Sopra Steria og Æge Energy råd om hvordan dette kan gjøres.
Ifølge dem vil tiden det tar å bygge ut nye, store nettanlegg kunne halveres dersom man gjennomfører fem enkle tiltak.
Her er de fem tiltakene som Sopra Steria og Æge Energy mener kan sette fart på byggingen av nytt strømnett i Norge:
Regjeringen må gi tydeligere styringssignaler til NVE, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og Statnett om at planleggingen av strømnettet må bygge på NVEs
vurderinger av kraftbehov for å nå klima- og andre samfunnsmål, samt næringsutvikling. Planlegging av nytt nett må ta utgangspunkt i hvor mye nettkapasitet som er nødvendig for at vi skal nå klima- og næringsmål.
Planer for nettutvikling må få politisk forankring på et tidligere stadium. Dette bør gjøres ved at regjeringen utarbeider en stortingsmelding som er en rullerende klima- og energiplan der behovet for nettutvikling inngår. Denne klima- og energiplanen bør oppdateres annethvert år, slik at det blir tatt høyde for eventuelle endringer i kraftbehovet og tilgjengelig teknologi.
Tiltak som involverer næringsliv, sivilsamfunn, kommuner og nettselskaper bør gjennomføres på et tidligere stadium. Det bør derfor etableres regionale råd for nettutvikling. Dette vil både føre til økt medvirkning og redusere risikoen for at konflikter oppstår.
Tydeligere tidsfrister bør settes for alle parter i prosessen - Statnett, myndighetene og høringspartene. Tidsfrister for hvert trinn vil sikre bedre overlevering av prosjektet mellom de tre aktørene, og legger til rette for at neste aktør er forberedt. Det vil også fremtvinge at aktørene i større grad må jobbe parallelt med prosjektet i stedet for sekvensielt som i dag.
Satsingen på digitalisering bør økes. Digitalisering av nettutviklingsprosessen gjennom en helhetlig, digital myndighetsplattform vil kunne gi betydelige fordeler som kan effektivisere prosessen og styrke informasjonsflyten. En helhetlig plattform som sentraliserer data og muliggjør sømløs datadeling, datavisualisering og samhandling mellom myndigheter og saksbehandlere, er sentral for en mer effektiv prosess.
