Mer grønn verdiskaping
Fornybarnæringen skaper betydelige verdier for det norske samfunnet og er mer produktiv enn noen annen norsk fastlandsnæring. Gjør vi ting riktig de kommende årene kan verdiskapingen bli veldig mye større. Fornybarnæringen er også avgjørende for verdiskapingen i mange andre næringer.
Nedenfor kan du lese mer om fornybarnæringens bidrag til det norske samfunnet i dag, og hvilke muligheter vi har for å skape større verdier og flere arbeidsplasser i framtiden. Du kan også finne ut mer om hva vi mener må gjøres for at vi skal lykkes med økt grønn verdiskaping og sysselsetting i Norge.
Næringens bidrag til det norske samfunnet
Den norske fornybarnæringen skaper i dag betydelige verdier for det norske samfunnet, i 2022 hele 185 mrd. I tillegg kommer indirekte verdiskapingseffekter på i overkant av 17 mrd. Inntektene til det offentlige var på 178 mrd. Av dette gikk 151,5 mrd. til staten og 26 mrd. til fylkeskommuner og kommuner.
Både verdiskaping og offentlige inntekter i næringen har steget betydelig som konsekvens av problematisk høye strømpriser. Dette er ikke en ønsket situasjon, heller ikke for fornybarnæringen. Samtidig gir de høye offentlige inntektene fra næringen store muligheter for staten til å kompensere innbyggere for høye strømpriser. Strømstøtteordningen kostet 30 mrd. i 2022. Statens inntekter fra fornybarnæringen kunne altså finansiere denne ordningen fem ganger.
Strømprisene må ned noe som vil føre til lavere verdiskaping i næringen og lavere inntekter til det offentlige. Stort behov for mer kraftproduksjon og mer strømnett i Norge vil trekke i motsatt retning.
De siste årene har næringen opplevd en svak oppgang i sysselsetting i selskapene som produserer strøm, driver strømnett og selger strøm til sluttkunder. I 2022 sysselsatte disse selskapene 15.846 årsverk. Indirekte sysselsetting var på i overkant av 27.000 årsverk. Av disse indirekte sysselsatte var 13 800 en konsekvens av investeringer og utbygginger. Dette er et fall på neste 2000 årsverk fra året før. Den totale sysselsettingen næringen bidrar med faller dermed fra rundt 45 000 i 2020 til 43 000 i 2021. Næringen skaper totalt rundt 43 000 årlige arbeidsplasser.
Verdiskaping per sysselsatt i fornybarnæringen var 11 millioner kroner i 2022, en økning på 4 millioner fra året før. Næringen er den klart mest produktive i fastlands-Norge. Verdiskapingen i næringen var på 185 mrd. i 2022, en økning fra 123 mrd øret før.
Fornybarenæringen er en distriktsnæring
Næringen er en utpreget distriktsnæring med ansatte over hele landet. Næringen har flest ansatte i Viken, Vestland, Oslo og Trøndelag. Næringens relative betydning er størst i Vestland, Trøndelag og Nordland.
Derfor trenger næringen større muligheter i Norge
La næringen bygge kraftverk og utvikle nett.
Det forrige tiåret så vi en betydelig økning i investeringer i vindkraftverk og nett, noe som bidro til en økning i totale investeringer i næringen. De samlede investeringene i næringen nådde en topp i 2018 da de var på 40 mrd. Deretter har investeringene falt dramatisk. I 2021 var de på 30 mrd. Tall for 2022 er ennå ikke klare, men det forventes at investeringene vil falle med ytterligere 3 mrd. Andelen av disse investeringene som innebærer kjøp fra norske bedrifter ligger på 60-70 prosent.
Fallende investeringer får konsekvenser for sysselsetting og er hovedårsaken til at den totale syselsettingen i næringen faller med ca. 2000 årsverk.
Manglende muligheter til å utvikle nye kraftverk gjør at investeringstakten avtar. Lang saksbehandlingstid for nye nettanlegg er sannsynligvis en årsak til fallende investeringer også i nettanlegg. Fallende investeringer får konsekvenser for aktiviteten i leverandørindustrien. Manglende muligheter i Norge vil også svekke internasjonale muligheter.
Når saksbehandlingen i NVE tar for lang tid og vindkraftutbyggingene har stoppet opp, er det entreprenørselskapene og deres ansatte som merker det best. Flere saksbehandlere i NVE kan få fortgang i søknader for nettutbygging og dermed få folk tilbake i arbeid. Det samme gjelder også nye vindkraftverk.
Det er urovekkende at investeringene og dermed sysselsettingen i selskapene som skal bygge det norske kraftsystemet holder på å falle. Dette står i skarp kontrast til det enorme behovet for investeringer og rekruttering innen fornybar kraftproduksjon og nett.
Nina R. Aalborg , direktør for arbeidsliv i Fornybar Norge
Dette må vi gjøre
1. Bruke omstillingen av Norge til å utvikle bedrifter med internasjonalt potensiale
- Norske selskaper må over tid ha muligheter til å bygge kraftverk i Norge.
- Utvikle hybridnett for å muliggjøre en stor norsk havvindsatsning.
- Det offentlige må bidra med kaianlegg, omstilling av verft og produksjonsanlegg.
- Regulering av kraftsystemet må stimulere til mer effektiv systemutnyttelse og innovasjon. I dag endres strømprisene hver time, de bør endres oftere. Reguleringene bør også i større grad gjøre det lønnsomt å tilby fleksibilitet.
- Nettselskapene må etterspørre løsninger som bidrar til høyere nettutnyttelse – dette gjelder både piloter og markedsklare løsninger.
2. Øke norsk evne til en kommersiell internasjonal satsing innen moderne, fornybare kraftsystem
- Det må stimuleres til etablering av flere oppstartsbedrifter i fornybarnæringen og internasjonal kommersialisering av vellykkede bedrifter.
- Myndighetene må tillate offentlig-kontrollerte fond å investere i fornybar energi utenlands.
- Norske selskaper må kunne allokere større andeler av sine inntekter og kapital til internasjonale fornybarprosjekter.
- Myndighetene må sørge for at mulighetene for garantiordninger er like gode for norske selskaper som for utenlandske konkurrenter.
- Tilgang til markeder utenfor Norge må sikres, ikke minst gjennom å ivareta EØS-avtalen.
- Aktivt innsalg av norske løsninger og tjenester ved hjelp av blant annet Norwep og Innovasjon Norge.
3. Øke investeringer i forskning, utvikling og innovasjon
- Forsknings-, utviklings- og innovasjonsinnsats må økes på områder innen kraftsystemet der Norge har konkurransefortrinn. Det må bevilges mer penger til EnergiX, Pilot-E, Grønn Plattform og FME-ordningen.
- Kraftsystemet må digitaliseres raskere, blant annet ved hjelp av økonomisk støtte fra myndighetene.
- Det må finnes muligheter for støtte til korte, sprintorienterte forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter.
- Virkemiddelapparatet bør styrke kompetanse om og koordinering av satsning på moderne, fornybare kraftsystem.
- Det må utdannes kompetanse på software anvendt i kraftsystemet.