Innhold

Rask og rettferdig omstilling

Verden er på vei mot en klimakatastrofe med full hastighet. I følge FNs klimapanel (IPCC) styrer verden mot en global oppvarming rundt det dobbelte av 1,5 graders målet i Paris-avtalen. Det haster mer enn noen gang å skalere opp klimaløsninger som gir vesentlige utslippskutt. Regjeringen har satt mål om å redusere Norges utslipp med 55% sammenliknet med 1990 innen 2030. Det er usikkert om det er mulig å gjennomføre så store kutt på så kort tid. Vi må umiddelbart komme i gang med å gjennomføre utslippskutt som monner. For at omstillingen skal lykkes må den også være rettferdig – klimapolitikken må ikke skape tapere.

følge foreløpige tall fra SSB ble Norges klimagassutslipp i 2021 kuttet med 0,3%. Mye av forklaringen ligger i at Hammerfest LNG ikke var i drift. At nedgangen er så liten, skyldes i stor grad gjenåpning etter koronapandemien, men trenden over de foregående årene er heller ikke forenlig med det Norge må kutte innen 2030. De siste åtte årene har vi redusert utslippene med 4,5 millioner tonn. De neste åtte må vi kutte med 26 millioner tonn om vi skal nå målet som settes i Hurdalsplattformen.

Nedenfor kan du lese mer om hva vi mener må gjøres for at vi skal øke takten til utslippskuttene i Norge, og hvordan vi sørger for et grønt skifte som også er rettferdig. Et viktig ledd i å skape et rettferdig grønt skifte er å skape tillit til strømmarkedet, og å sørge for at husholdningenes kostnader holdes nede.

Dette må vi gjøre

1. Vi må kutte utslipp i stor skala

Øke CO2-avgiften gradvis til minst 2000 kroner per tonn fra i dag til 2030.
Ikke redusere andre avgifter som gjør det dyrt å bruke fossil energi, f.eks. veibruksavgiften.
Bygge ned skillet i virkemiddelapparatet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og øke innsatsen for å kutte utslipp også i kvotepliktig sektor. Blant annet må Enovas mandat endres slik at de kan støtte klimatiltak i kvotepliktig sektor.
Prioritere Enovas penger til tiltak som har dokumenterbar klimaeffekt og som faktisk trenger støtte for å gjennomføres.
Sørge for muligheter for å søke om differansekontrakter (staten dekker differansen mellom f.eks. kostnaden for et grønt alternativ og et fossilt alternativ) for relevante bedrifter i nær fremtid.
Gjennomføre ambisjonen om å kutte halvparten av utslippene på norsk sokkel ved elektrifisering.
Få på plass virkemidler som øker tempoet i norsk hydrogensatsing i industri, transport og energisystem; differansekontrakter, investeringsstøtte og offentlige anbud.
Offentlige oppdragsgivere bør stadig stille høyere krav om lav- og nullutslipp i sine anskaffelser.
Stramme til kjøpsavgifter på fossile kjøretøy.
Innføre reduksjonsplikt i maritim transport i tråd med EU-kommisjonens forslag.
Videreføre NOx-fondet etter 2027, samt innføre CO2-fond for næringstransport.

2. Husholdningens kostnader må holdes nede

Strømmarkedet må bli enklere og tryggere. Konkurranse mellom tilbydere sikrer lavest mulig kostnad, men myndighetene må slå hardere ned på lovbrudd hos strømleverandørene, blant annet gjennom bøter. Næringen skal videreutvikle sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel.
Få flere husholdninger til å vurdere fastprisavtaler på strøm. Et viktig grep for å få større tilbud i markedet er å la kraftprodusentene betale grunnrenteskatt basert på prisen i en fastpriskontrakt heller enn spotprisen.
Kutte elavgiften til et minimum for å kompensere for økte CO2-avgifter.
På sikt erstatte strømstøtteordningen med en vannkraftbonus der ekstraordinære inntekter til staten som følge av høye strømpriser omfordeles direkte til innbyggerne i form av kontantutbetalinger.
Sørge for at det blir mulig å få lån, f.eks. gjennom Husbanken til å gjennomføre lønnsomme, men likviditetsmessig krevende, energieffektiviseringstiltak.
Videreføre elbilpolitikken inntil elbiler i seg selv er billige nok til å opprettholde takten i utskiftningen av bilparken.

3. Ladekøene må reduseres

Kommende nasjonal ladeplan må sørge for nok infrastruktur og gode forretningsmuligheter. Markedet må levere ladeinfrastruktur uten offentlige inngrep der det er mulig.
Det offentlige må øke innsatsen for å sikre utbygging av ladeinfrastruktur der markedet ikke er tilstrekkelig.

Utfordrende å kutte 55% i Norge

Energi Norge har i samarbeid med Thema Consulting utarbeidet et scenario for utslippskutt mot 2030 som tar utgangspunkt i Regjeringens mål i Hurdalsplattformen om å kutte 55 % her hjemme. Scenariet viser at det er lite sannsynlig at vi greier å kutte 55 % her hjemme, men at vi kan få gjort veldig mye. I dette scenariet viser vi at det er krevende, men gjennomførbart å kutte 24,4 millioner tonn. Da mangler det 1,6 millioner tonn på å komme til 55 % kutt. Vi mener dette scenariet er realistisk og bør gjennomføres, men det vil kreve en dramatisk endring i politisk fokus fra å analysere muligheter til å faktisk gjennomføre kutt. Norge må sannsynligvis benytte fleksibilitetsmekanismene i klimasamarbeidet med EU, altså det må kjøpes kvoter for en del av de utslippene vi skal kutte.

2/3 av utslippskuttene i Themas analyse dreier seg om elektrifisering eller bruk av hydrogen. Disse tiltakene vil kreve rundt 45 TWh. Du kan lese mer om hva vi må gjøre for å øke norsk kraftproduksjon her.

Det må kuttes i alle deler av transportsektoren

Elbilfordelene har vært veldig viktige for å bytte ut fossilbiler med elbiler. Siden næringslivet i utgangspunktet ikke betaler moms, og momsfritak er en sentral del av elbilpolitikken, mangler vi tilstrekkelige virkemidler for omstilling av næringstransport. Det haster å få på plass støtteordninger som sikrer en rask nok omstilling. Et CO2-fond for næringstransport vil være en viktig løsning. Det er også behov for fortsatt satsning på offentlig/privat samarbeid om pilotering innen tyngre fartøy og kjøretøy for eksempel gjennom Grønt Skipsfartsprogram og Grønt Landtransportprogram.

Hydrogen kommer til å bli en viktig energibærer for eksempel som drivstoff i transportsektoren, som innsatsfaktor i industrien og som eksportløsning. Dagens norske støtteordninger er i stor grad rettet mot forskning og piloter. Dersom Norge skal ta del i utviklingen av et hydrogenmarked må virkemidlene også stimulere til storskala produksjon og bruk. Det er avgjørende å få i gang flere store prosjekter for erfaring og kompetanse og for å bygge et hjemmemarked. Differansekontrakter, investeringsstøtte og offentlige anbud er viktige virkemidler. Grønt og blått hydrogen kan spille ulike roller i oppbyggingen av hydrogenmarkedene og grønt og blått hydrogen må kobles sammen. Utvikling av infrastruktur, som distribusjon og fyllestasjoner, er avgjørende.