58 tiltak for vellykket elektrifisering

Bruke omstillingen av Norge til å utvikle bedrifter med internasjonalt potensiale 

1. Norske selskaper må over tid ha muligheter til å bygge kraftverk i Norge. 

2. Utvikle hybridnett for å muliggjøre en stor norsk havvindsatsning. 

3. Det offentlige må bidra med kaianlegg, omstilling av verft og produksjonsanlegg.

4. Regulering av kraftsystemet må stimulere til mer effektiv systemutnyttelse og innovasjon. I dag endres strømprisene hver time, de bør endres oftere. Reguleringene bør også i større grad gjøre det lønnsomt å tilby fleksibilitet. 

5. Nettselskapene må etterspørre løsninger som bidrar til høyere nettutnyttelse – dette gjelder både piloter og markedsklare løsninger. 

Øke norsk evne til en kommersiell internasjonal satsing innen moderne, fornybare kraftsystem

6. Det må stimuleres til etablering av flere oppstartsbedrifter i fornybarnæringen og internasjonal kommersialisering av vellykkede bedrifter. 

7. Myndighetene må tillate offentlig-kontrollerte fond for å investere i fornybar energi utenlands. 

8. Norske selskaper må kunne allokere større andeler av sine inntekter og kapital til internasjonale fornybarprosjekter. 

9. Myndighetene må sørge for at mulighetene for garantiordninger er like gode for norske selskaper som for utenlandske konkurrenter. 

10. Tilgang til markeder utenfor Norge må sikres, ikke minst gjennom å ivareta EØS-avtalen. 

11. Aktivt innsalg av norske løsninger og tjenester ved hjelp av blant annet Norwep og Innovasjon Norge. 

Øke investering i forskning, utvikling og innovasjon

12. Forsknings-, utviklings- og innovasjonsinnsats må økes på områder innen kraftsystemet der Norge har konkurransefortrinn. Det må bevilges mer penger til EnergiX, Pilot E, Grønn Plattform og FME-ordningen. 

13. Kraftsystemet må digitaliseres raskere, blant annet ved hjelp av økonomisk støtte fra myndighetene. 

14. Det må finnes muligheter for støtte til korte, sprintorienterte forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter. 

15. Virkemiddelapparatet bør styrke kompetanse om og koordinering av satsning på moderne, fornybare kraftsystem. 

16. Det må utdannes kompetanse på software anvendt i kraftsystemet. 

Vi må kutte utslipp i stor skala

17. Øke CO₂-avgiften gradvis til minst 2000 kroner per tonn fra i dag til 2030.  

18. Ikke redusere andre avgifter som gjør det dyrt å bruke fossil energi, f.eks. veibruksavgiften.

19. Bygge ned skillet i virkemiddelapparatet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og øke innsatsen for å kutte utslipp også i kvotepliktig sektor. Blant annet må Enovas mandat endres slik at de kan støtte klimatiltak i kvotepliktig sektor.

20. Prioritere Enovas penger til tiltak som har dokumenterbar klimaeffekt og som faktisk trenger støtte for å gjennomføres.  

21. Sørge for muligheter for å søke om differansekontrakter (staten dekker differansen mellom f.eks. kostnaden for et grønt alternativ og et fossilt alternativ) for relevante bedrifter i nær fremtid. 

22. Gjennomføre ambisjonen om å kutte halvparten av utslippene på norsk sokkel ved elektrifisering. 

23. Få på plass virkemidler som øker tempoet i norsk hydrogensatsing i industri, transport og energisystem; differansekontrakter, investeringsstøtte og offentlige anbud.

24. Offentlige oppdragsgivere bør stadig stille høyere krav om lav- og nullutslipp i sine anskaffelser. 

25. Stramme til kjøpsavgifter på fossile kjøretøy.

26. Innføre reduksjonsplikt i maritim transport i tråd med EU-kommisjonens forslag.

27. Videreføre NOx-fondet etter 2027, samt innføre CO₂-fond for næringstransport.

Husholdningenes kostnader må holdes nede

28. Strømmarkedet må bli enklere og tryggere. Myndighetenes må slå hardere ned på lovbrudd hos strømleverandørene, blant annet med bøtelegging. Næringen skal videreutvikle sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel. 

29. Få flere husholdninger til å vurdere fastprisavtaler på strøm. Et viktig grep for å få større tilbud i markedet er å la kraftprodusentene betale grunnrenteskatt basert på prisen i en fastpriskontrakt heller enn spotprisen. Det vil gjøre det mer attraktivt for kraftprodusenter å selge lengre fastprisavtaler til strømleverandører som igjen vil ha bedre muligheter til å tilby fastprisavtaler til sluttbrukere.

30. Kutte elavgiften til et minimum for å kompensere for økte CO2-avgifter. 

31. Innføre en permanent strømstøtteordning i form av et fond som gir kontant utbetaling til innbyggerne når statens inntekter fra fornybarnæringen er ekstraordinært høye på grunn av høye strømpriser. 

32. Sørge for at det blir mulig å få lån, f.eks. gjennom husbanken til å gjennomføre lønnsomme, men likviditetsmessig krevende, energieffektiviseringstiltak. 

33. Videreføre elbilpolitikken inntil kjøpskostnad for elbiler i seg selv er lav nok til å opprettholde takten i innfasing av elbiler.

Ladekøene må reduseres

34. Kommende nasjonal ladeplan må sørge for nok infrastruktur og gode forretningsmuligheter. Markedet må levere ladeinfrastruktur uten offentlige inngrep der det er mulig.

35. Det offentlige må øke innsatsen for å sikre utbygging av ladeinfrastruktur der markedet ikke er tilstrekkelig. Dette er avgjørende for at bedrifter og befolkning skal støtte opp om klimapolitikken. 

Ventetiden for tilknytning til nettet må ned

36. Strømnettutvalget foreslår at nettselskapene skal få dekket kostnadene for tidlig utredning. Dette er nødvendig for å muliggjøre raskere tilknytningsporsesser. 

37. Utvalget foreslår at nettselskapene kan søke om konsesjon på vilkår slik at når kundene kommer er konsesjonen klar, og man kan begynne å bygge. Dette bør gjennomføres. 

38. Tid som går med til konsesjonsprosesser må reduseres mer enn Strømnettutvalget sine forslag vil bidra til. For en helhetlig oversikt over grepene Energi Norge mener bør gjøres for å redusere antall konsesjonssøknader, se her. 

39. Energi Norge har foreslått at SIVA skal få i oppgave å etablere industriområder og bestille nett til disse. Dette er ikke tatt til følge av strømnettutvalget og det legges ikke frem alternative forslag og pekes ikke på utredningsbehov. Behovet for industriområder må møtes. 

40. Strømnettutvalget vil prioritere å videreutvikle fast-track for behandling av saker med mindre eksterne konsekvenser hos NVE. Dette bør gjennomføres.  

41. Å innføre tariff basert på abonnert effekt for sluttbruker vil kunne redusere nettkøen og tilgjengeliggjøre kapasitet. Dette forslaget fra Strømnettutvalget bør gjennomføres.  

42. Det foreslås å øke bemanning til saksbehandling hos NVE og OED. Det må gjennomføres. 

43. Det offentlige må støtte næringens digitaliseringssamarbeid – Digin-programmet – økonomisk. NVE må også få økte midler til digitaliseringsarbeid, noe Strømnettutvalget også foreslår. 

44. Det bør gjøres prioriteringer for hvem som skal få nettilknytning ved begrenset kapasitet utover dagens prioritering basert på "først til mølla" og modenhet. Myndighetene må sette kriterier for dette. 

Nettutnyttelsen må bedres og kostnad per kWh må holdes nede

45. Driftspolicy må utvikles slik at nettet drives nærmere maksimal overføringskapasitet. Dette vil øke tilgjengelig kapasitet samtidig som kostnadene kan holdes nede.  

46. Det må gis insentiver til å ta i bruk ny kostnadseffektiviserende teknologi, både piloter og markedsklare løsninger, med alternativer til nett slik som fjernvarme eller hydrogen, uten at det går på bekostning av investeringsinsentiver. 

47. Strømnettutvalget vil utrede flere budområder i Norge. Dette forslaget må utredes grundig før det eventuelt gjennomføres. Mulighetene til mer effektiv nettutnytting må veies opp mot mulig svekkelse av prissikringsmulighetene i markedet.  

Nettutvikling må ha støtte i befolkningen

48. Det er positivt at det foreslås å oppdatere retningslinjene for utredning og bruk av kabel fremfor luftlinjer i enkelte terreng. Dette arbeidet må føre til at det blir enklere å velge kabel og slik redusere motstand og øke tempoet i utbygging.   

49. Vurdere om systemet med anleggsbidrag kan forenkles for enkle tilknytninger, for eksempel ved å innføre en pris per kW. 

50. Det er nødvendig med tydelig kommunikasjon fra næring og myndigheter om viktigheten av nettutvikling for å nå klimamålene og å skape næringsutvikling. Næring og myndigheter må bli bedre på å synliggjøre det som gjøres for å minimere negative konsekvenser. 

51. Ivareta og videreutvikle et markedsorientert kraftsystem som er koblet mot Europa. 

Bygge nye, lønnsomme kraftverk både på land og til havs.  

52. Det må gis konsesjoner til å bygge vindkraftverk på land, og vertskommunene må få inntekter som insentiv til å ønske vindkraften velkommen.

53. Vi må gjøre havvindutbyggingen lønnsom gjennom et nordsjønett som sikrer tilgang til markeder også utenfor Norge.

54. Sørge for at pågående og fremtidige vilkårsrevisjoner for vannkraftverk i minst mulig grad reduserer tilgangen på vann. 

Øke utnyttelsen av fjernvarme og bedre samspillet mellom fjernvarme og kraftsystemet.

55. Det må oppfordres til samlokalisering av varmekrevende og varmeproduserende virksomhet.

56. Et Norgeskart over hvor det finnes tilgengelig varme og varmebehov må utvikles.

57. En analyse av det samfunnsøkonomiske potensialet for fjernvarme i Norge må utarbeides.

58. Pågående revisjon av energireglene i TEK17 må ferdigstilles og iverksettes raskt. Bygningsmassen må utformes med energifleksible løsninger for dermed å bidra til fleksibilitet fremfor å skape effekttopper i kraftnettet.